Balansekunst
I en hektisk verden hvor suksess ofte måles i prestasjoner og materialistiske goder, kan det være lett å miste det som virkelig betyr noe. Espen, en mann som hadde oppnådd mye suksess i sitt fag, oppdaget dette på den harde måten. Denne teksten er skrevet med tilatelse fra en tidligere klient som i teksten vil bli kalt Espen. Espen fulgte en livsstil som var preget av hardt arbeid, økonomisk trygghet og anerkjennelse, men likevel følte han seg tom og på randen av sammenbrudd.
Espen hadde en solid jobb som han var dyktig i, en sunn økonomi og god helse. Han følte mestring i å skape spesialtilpassede produkter for sine kunder. På overflaten virket det som om han hadde alt han kunne ønske seg, men noe manglet likevel. Denne tomheten, som hadde fulgt ham i årevis, var en følelse han ikke kunne ignorere lenger.
Det var i søken etter å fylle denne indre tomheten at Espen oppsøkte terapi. Han var desperat etter å finne ut hva som var galt og hvordan han kunne endre sitt liv til det bedre. Han hadde tidligere fått råd om å jobbe mindre, men det syntes bare å forverre situasjonen. I terapitimene med terapeuten hans, begynte de å utforske begrepet "balanse" grundig.
Det ble snart klart for Espen at løsningen ikke lå i å lette på den ene siden av vektskålen ved å redusere arbeidsbyrden. Å jobbe mindre ga ham ikke den balansen han trengte i livet sitt. Det var dette bilde av vektskålen som inspirerte ham til å reflektere over hva som egentlig manglet i livet hans.
Etter flere samtaler og refleksjoner innså Espen at han sjelden eller aldri følte tilhørighet til andre mennesker. Han hadde kanskje mange bekjente, men ingen dype forbindelser. Han følte heller ingen indre ro i sitt eget sinn. Han beskrev sitt liv som et kontinuerlig hamsterhjul som bare økte i hastighet for hvert år som gikk. Han var fanget i en syklus av arbeid og materiell suksess, men følte at noe viktig mangel i hans liv.
Terapien hjalp Espen med å se ting fra en annen vinkel. Han forsto at det ikke handlet om å fjerne hamsterhjulet fra livet sitt, men heller om å kunne velge når han ønsket å gå ut av det. Han begynte å prioritere tid med familien sin, spesielt med sin far, som han hadde hatt en distansert forhold til. De små øyeblikkene med en kopp kaffe og samtaler gav ham en følelse av tilhørighet han aldri hadde opplevd før.
Espen begynte også å sette pris på stillheten og naturen. Han dro ut på fisketurer og brukte tid i naturen for å finne indre ro. Disse øyeblikkene med stillhet og forbindelse med naturen ga ham den motvekten han trengte for å oppnå balanse i livet sitt.
Espens reise mot å gjenfinne balanse er en inspirasjon til oss alle om å ta et skritt tilbake, reflektere over våre liv og prioritere det som virkelig betyr noe.
