Pårørende

Av mange roller i livet er det å være pårørende noe som ofte bringer opp et vidt spekter av følelser og tanker hos mange. Spenne mellom det givende i å være der for noen man står nær til hvor tappende og energikrevende det kan være.

Det er ingen tvil om at å være en pårørende kan være en dypt givende, men også en krevende opplevelse. Å høre at man er viktig som pårørende kan gi en følelse av verdsettelse, men det kan også føles utfordrende å høre når man selv trenger støtte og forståelse. Balansen mellom å være en støtte for andre og ta vare på seg selv kan være en krevende oppgave.

I mange år har jeg arbeidet med pårørende av rusavhengige. Mødre og fedre som har reist rundt midt på natten for å lete etter sine barn i slitne gater i Oslo sentrum, søsken som måtte betale gjeld for sin bror eller søster, kjærester som mistet mer og mer kontakt med sitt eget nettverk fordi de alltid må være tilstede for sin kjæreste. For mange av dem er det å prioritere seg selv en umulig oppgave. For mange av disse menneskene har påkjenningen det er i å være pårørende resultert i maktesløshet, utbrenthet, og egen sykdom.

Mange av disse jeg har snakket med har sagt at det er viktig at pårørende har tilgang til støtte, ressurser og hjelp fra profesjonelle, støttegrupper eller terapeuter, som kan veilede dem i hvordan de kan ta vare på seg selv samtidig som de støtter sine kjære. En anerkjennelse i at de som pårørende også har egne behov og følelser har for mange vært et viktig første skritt i å motta hjelp i å finne balansen mellom omsorg for andre og omsorg for seg selv. I mine gruppesamtaler med pårørende av personer med rusavhengighet, har jeg merket at det er noen råd og tips som deltakerene gir hverandre. Selv om hver situasjon er unik, virker det som om noen av disse rådene kan være relevante og gjenkjennelige for andre pårørende.

Tipsene de pårørende gir hverandre:

1. Ikke vær redd for å nå ut til venner, familie eller støttegrupper for å dele dine følelser og bekymringer. Å ha et støttenettverk kan gi deg muligheten til å lufte tankene dine og føle deg mindre alene i situasjonen.

2. Sett grenser: Det er viktig å sette tydelige grenser for deg selv når det gjelder hvor mye du kan og vil bidra som pårørende. Det er ingen skam i å si nei eller be om hjelp fra andre når du trenger en pause eller tid for egenpleie.

3. Prioriter egenomsorg: Finn tid til aktiviteter som gir deg glede og avkobling. Dette kan inkludere fysisk aktivitet, meditasjon, hobbyer eller bare en rolig stund for deg selv. Å prioritere din egen mentale og fysiske helse vil hjelpe deg med å opprettholde din egen velvære mens du støtter dine kjære.