Jeg fikk aldri snakket skikkelig med mine foreldre

Jeg husker en av mine klienter – en kvinne som en dag sa til meg: "Jeg føler at jeg egentlig ikke kjenner foreldrene mine. Vi har delt så mye tid sammen, men jeg vet egentlig ikke hvem de er annet enn det praktiske."

Hun hadde fortalt om måltider rundt kjøkkenbordet, høytider fylt med tradisjoner, ferier med latter og krangling – men aldri noe minnet av at de hadde satt seg ned for å mimre og å kjenne etter på hva det hadde betydd å dele så mange år sammen. Hun hadde et godt forhold til sine foreldre men så nå tilbake på deres liv å kunne kjenne på at hun hadde så mange spørsmål. Hvilke minner satte de høyest? Hvilke historier fortalte de seg selv om igjen og om igjen – og hvorfor akkurat de?

Gjennom samtalene våre vokste en nysgjerrighet i henne. Hun begynte å lure: Hva betydde disse felles minnene for foreldrene? Hva ser de tilbake på som viktige historier i våre liv? Og ikke minst hva har de satt pris på ved å være foreldrene mine – hva har jeg betydde for dem?

Denne samtalen fikk meg til å stille et spørsmål jeg elsket å kunne stille: Hva om vi inviterer foreldrene dine til en samtale? Ikke til en vanlig familiesamtale, men et intervju hvor hun skulle få mulighet til å lytte til mine nysgjerrige spørsmål til hennes foreldre. En mulighet til å ikke bare se foreldrene slik hun alltid har sett dem, men som mennesker med sine egne historier, minner og refleksjoner.

Grunnen til at jeg elsker å invitere foreldre inn i rommet til voksne personer er fordi jeg har fått oppleve hvilken kraft det har – ikke bare for de voksne barna men også for foreldrene som får en mulighet til å fortelle. Min erfaring er at når vi lytter til hverandres historier med ekte nysgjerrighet, skjer det noe dypt meningsfullt. Relasjoner styrkes, forståelse vokser, og nye bånd knyttes mellom generasjoner. Med spørsmål som leter etter verdiene og de gode intensjonene foreldrene hadde og har i møte med sine barn.

Hva ser den gamle mammaen i øynene til sin nå voksne datter som gjør at hun fortsatt kan kjenne på morskjærligheten til sitt barn?

Etter mange slike samtaler har jeg sett hvilken sprengkraft disse samtalene har, og jeg ønsker å gi flere denne muligheten – uten noe annet forløp, uten en annen agenda enn nettopp å bli kjent. Som en av mine klienter sa: "Jeg ville bare bli kjent med foreldrene mine før det er for sent."

Kjenner du at dette kan være noe du kunne trengt vil jeg mer enn gjerne inviterer dere til en varm samtale hvor jeg intervjuer en som står deg nær – en pappa, en tante, en lærer som tok seg ekstra av deg…Er dere søsken, venner eller andre som kan ha glede av å lytte og bli kjent så har jeg god erfaring med at slike intervjuer gjerne kan ha flere tilhørere. Dette er ikke bare en samtale – det er en anledning til å skape noe verdifullt sammen. Et rom hvor minnene og refleksjonene deres får plass. Hvor du kan få øye på nye sider ved den du ønsker jeg skal intevjue, og kanskje du også får øye på noe ved deg selv.

For noen blir dette en gave - både til seg selv og de som blir intevjuet. For andre blir det en oppdagelse av hvem de selv er, gjennom røttene sine.

Ta kontakt for å arrangere en samtale.

Les også min artikkel om trøblete famlilieforhold.